En slitsom følges venn; Herr Angst…

Hei , Hvordan har Du det? Sitter du med mange tanker i disse dager hvorav det kommer mange nye regler og ikke minst koronaen sprer seg fort. Tenker du på julefering og tid med dine kjære i en tid som betyr så mye for mange, nettopp for mange av oss som har vokst opp med at julen er familie tid. Har du Angst og er deprimert om dagen? Ja det er vel ikke rart. Jeg sender deg en varm klem i tankene,,

En følges venn som Herr Angst er ikke god og ha i livet. Og i dag er det heldigvis slik at vi som har det kan si det, det er ikke lengre hysj hysj at man strever i perioder. Jeg fikk angst tidlig. Allerede på ungdomsskolen hørte jeg det ordet, men trodde ikke det handlet om meg. Dette var den tiden jeg åpnet meg opp om de årene som hadde vært med den uroen hjemme. Men han har følt meg siden. Dessverre… Vi må bare akspetere han er der, selv om vi alle som har angst ville vært foruten! Det er ikke godt når det strammer til og vi ønsker vi kunne gjemme oss vekk der og da. Det er gode perioder hvorav den ikke er like sterk fremtredende eller som nå, noe har trigget den frem mere og mere. Svettingen, knytingen i bryste , høy puls slag, urolige netter og med det urolig hvile.. Beklager, men beklager ikke min åpenhet..

Når jeg hører ordet Convi19..

Når jeg hører ordet convi19👆🏼 bilde. Ja jeg er redd, det har jeg sagt før også. Jeg er redd for og være en av de som får korona. Jeg er redd siden jeg er i risikogruppen. Jeg er redd jeg skal bli så dårlig at jeg ikke får ordnet jul ei heller feriert jul med mine nære rundt meg. Jeg er redd jeg ikke skal kunne gå inn i 2021 med nye drømmer for året som skal komme, enn dette vi har hatt nå. Jeg er redd jeg skal bli liggende i respirator og ikke kunne fortelle hvor glad jeg er i mine kjære, men også i mine venner og bekjente rundt om. Jeg passer på mine avstander, og nå er det 2 meter til oss i risiko gruppen. Jeg tenker for mye. Men de som kjenner meg vet at hode mitt ja det spinner avsted i sin tankespinneri. Jeg er ofte ute å går turer med hundene. Jeg går over på andre siden om jeg møter noen, men jeg hilser med et smil og nikk.. Og det er der det kan vises. Dette smilet som ikke når helt rundt, selv om sydet sendes ut i beste tanker. Men jeg kjenner pulsen øker, jeg kjenner det presser i bryste, at jeg blir svimmel, men hvorfor ? Hvorfor skal det komme slik tilbake og frem når jeg har klart jobbe det under, at det ikke kommer slik frem. Jeg vandrer ned mot sjøen de dager bena tar me dit. Der finner jeg som alltid en indre ro. Jeg kan sitter eller gå der og bare slippe løs presset inni bryste og tårer renner. Jeg har ikke forklaring på hvorfor, men det skjer. Jeg suger til meg sjøluften, fyller meg liksom opp og puster ut når bølger drar seg tilbake. Noen bilder kommer.

Beklager om min ærlighet irriterer deg over hvordan jeg skriver..

Jeg vet mange tenker man skal ikke være så ærlig og personlig om alt, nei det er jeg enig i også. Men min blogg handler om hverdagslivet og mitt liv. Jeg valgte da jeg startet å skrive om å bruke dette som min måte få ut ting på. og det gjør jeg nå. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle gi denne biten / bilde men slik er dagene. Ikke hver dag nei, men dette er skrevt ut fra hvordan tunge dager kan være nå som angsten er trigget mere frem. Hvorfor denne frykten og redselen over ting som man normalt ikke tenker over kommer sterkere i perioder er det ingen som vet, men jeg tror mange av oss som har det, har kjent på hva som trigger det frem. Jeg skulle ønske vi våknet i morgen så var koronaen vekke. Ingen spor av den, men det vil ennå ta lang tid, sikkert ut nest når også. Men… Jeg kan smile, jeg kan le, men bekymringene mine ingen vet. Bildene jeg nå deler er ikke for noen medlidenhet, men for den fakta som ligger i dem. Noe som mange av oss går med og hvordan mange av oss kan ha det… Masker bærer noen, mine knustes i 2014, men jeg tror jeg er god å holde meg, til man bare må slippe ut den indre frustrasjon og trykket som er inni en selv. Det som hender, angsten lager sitt anfall..

Dager der etter man har busset på møte til man er hjemme igjen. Og etter en reaksjon vandrer til sjøen.

Jeg har hatt noen i det siste, jeg skal innrømme det. De har ikke vært så sterke som før, men nok til at jeg kjenner dem. Så til deg kjær venn eller bekjent som jeg eventuelt kommer til å møte på resten av året. Jeg vil så inderlig gi deg en god klem , med noen gode ord, for vi er mange som går med mye tanker i disse tider. Jeg syns det er tungt å kipt å ikke dele ut klemmer når man er en klemmer. Det faller en så naturlig. Men jeg mp holde avstand , gjøre det som jeg kan hindre i smitte. Så jeg vil så langt det kan holde 2 meter avstand til de utenom hjemmet. Jeg vet at å ligge på sykehus når julen er nær og det er jul er tungere enn andre tider. Kjære alle sammen. Ja oss ta vare og hold oss på hjemmebane i denne tiden fremover. Vi kan møtes å lage nyttårsfester på nyåret i håp om at ingen har mistet noen , selv med julemat. Julebord som mange er så vante til, kan også taes på nyåret. Takk til de som viser hensyn og tar vare.

⭐️We are all of us stars, and we deserve to twinkle. Marilyn Monroe⭐️
«Snap chat fun»

Eat Glitter for Breakfast and Shine All Day! Det er noe vi alle burde. Dager kan være tunge og slitne både i arbeidslivet og det å hva hver enkelt går å kjenner på. Så skinn i deg selv, gjør som jeg med flere , tunge dager prøv gjør noe for deg selv. Jeg kan finne på krølle hår og kle meg opp, men klart det er også for jeg vil føle meg vel…

Ta vare! Ta ansvar! La oss sammen bringe frem en positiv dag både i hjemmene rundt om og på arbeidsplassen. Hold deg sammens med få, og pass på hvor du ferdes. En varm tanke fra meg. Jeg ønsker å leve som best jeg kan. Jeg er redd for korona. #aimaanderblogg #angst #gad #tankespinn #ærlig #tavare #livet

Publisert av aimaanderblogg

Hi Aila, my name is. I am a lady in my mid-40s, who has experienced a lot of good and bad in my life. That has been one of the reasons why I started a blog. A tool for myself to write down thoughts and share something that many of us have in our everyday lives. I have been thinking for a long time about trying to create a website rather than blogging on platforms that do not always keep up. So I hope you will follow me, thank you in advance.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: