Minner er noe vi alltid vil ha..

Sitter her med kaffekoppen, musikk på øret , sett over bilder og mange mange tanker som svirrer rundt. Ja jeg valgte listen som heter « Mammas låter». Listen ble laget da jeg reiste til nord og satt på sykehuset hos henne i den siste livsfase. Låter jeg viste hun elsket, låter jeg viste både hund elsket og som hun mange steg har danset til. Hun var en go danser og som vi min bror og jeg i tidlig alder måtte lære oss. Dans har vært for meg en stor glede. Det mange danse trinn rundt på stue gulvet ble.

Det var ikke mye hun fikk til å signalisere hun skjønte jeg satt der, ved sengen. Leste litt fra aviser, prata om gamle minner, og holdte hånden. I 6 dager jeg var der, før jeg måtte reise hjem. I de dager satt jeg , tenkte og pleide si «mamma husker du denne,» gjerne gjenfortelle fra en dans eller noe jeg viste hun selv hadde minne fra. Da Vikingane kom med «Kan man älska nån på avstånd?» Da rant det alltid en tåre ned hennes øyne, og jeg viste selv uten ord, selv om hun ikke kunne fortelle meg eller vise meg på noen andre måter så viste æ hun gjenkjente noe kjært inni tonene og ordene. Jo jeg vet hun kunne ofte sitte lytte til den sangen, mange gang var det et drømmende blikk. Jeg tenker du tenkte nok ditt , og kanskje var det noen du hadde i tankene.

Jeg sitter her den ene låta etter den andre kommer , og jeg ser for meg mange stunder , for en ting er sikkert du koste deg når du danset. Så hvorfor kommer disse tanker så sterkt i dag? Jo det er nok for atter har en som man har hatt nært i sitt hjerte hvile fått. Selv om han var «fille onkel» , var han den som jeg så på som bare Onkel. En mann full av kjærlighet, hjelpsomhet , skøyeri ,omsorg og hjelpsomhet. Han og tanke var de man kunne gå til for støtte og ikke mist betro seg i ungdommen til. De var aldri dømmende, og ja selv om jeg oppskrifter har, er det aldri noen som kan ta ifra tante smaken av hennes boller med nyrørt jordbær. Noe så enkelt, men samtid så godt, og minner det har gitt. Han var nok alles barnś Postman Pat der han kom syklende rundt i vær og vind. En onkel klem etter skolen kunne gi deg styrke nok frem de neste timer. Og aldri har jeg møtt noen som var så glad i Donald blad.

Når man sitter slik kommer minner veltende opp, og mye kunne man skrevet. Men tankene mine begynte vandre da jeg forsto han hvile har fått. Det er da jeg tenker der er ingen igjen på mammas side, mor og far hadde sine 7barn, og ja på listen ligger «Sju av himmelens engler», den ble litt sterk nå i sted. 

Det er nå man innser en generasjon er vekke, vi er de neste. Vi skal lære våre barn og barnebarn om familiebånd . Steder, fortellinger og bilder og ta vare på det. 

Tanker jeg sender, og spesielt om noen i slekten leser. Aldri glem minner, ta dem frem, selv om de kan være litt såre minner.

Gla i dokker ❤️

Hun holdt hennes hånd

De varme øynene var lukket
Det vakre smilet var borte
For alltid
Hånden var slapp
Den var uten liv

Hvil hos Gud
hikster hun
Til vi møtes igjen. 

Så tungt å miste
Så vondt å ta farvel
Tårene renner
da hun går derifra.
For siste gang…

#hverdagslivet #livet #sorg #minner #avskjed #mor #tanker #tankespinn​​​​​​​​  #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

Publisert av aimaanderblogg

Hi Aila, my name is. I am a lady in my mid-40s, who has experienced a lot of good and bad in my life. That has been one of the reasons why I started a blog. A tool for myself to write down thoughts and share something that many of us have in our everyday lives. I have been thinking for a long time about trying to create a website rather than blogging on platforms that do not always keep up. So I hope you will follow me, thank you in advance.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: