Den lange reisen på denne jord.

MANDAG, 6. MAI, 2019, -Reposter

Jeg sitter å tenker på hva livet har gitt meg

på den lange reisen på denne jord .

Og det er glede som kommer til meg

og takknemligheten ja den er stor

For selv om livet i dag

er litt vanskelig, for dette «nye livet» jeg fikk tilbake

Etter tatt min kamp med kreften

så har jeg hatt en god tid i alt.

Jeg har hatt et liv i lærdom 

men, også erfaring i «kamp og strid»

Derfor har jeg lært meg å aldri dømme 

men heller prøve,

litt trøst å gi kjærlighet og omsorg på min vei

til de jeg møter på min vei..

Vi kan alle dele omsorg, kjærlighet og glede på vår vei, tenk på hvor godt det er for en som får motta det. Mange føler seg ensomt rundt om, så i dagens media verden er det så lite som skal til for nettopp dele litt av det som inni oss er. Jeg vet hvordan det ofte er sitte med for mange tanker, men jeg skriver dem ut. Jeg vet der sitter mange som skulle hatt noen bare til å lytte, selv via telefonen kan man gi en hånd , en visuell hånd å holde i. Ønsker dere en fin uke rundt om. Og jeg vil legge til, vis de du er glad i at de betyr noe for deg. Ord kan ofte bare bli sagt, men små handlinger kan være rene medesinen.

#tanker #omsorg#hverdagslivet #småtanker #livet#kjærloighet #omtanke #aimaanderwordpress #aimaanderblogg #tankespinn #reposter #livet

Ta vare på hverdagskjærligheten og de små gleder i hverdagen. Takk for besøket, klem fra meg🌹

En bit av meg ligger igjen langs Highway1

SØNDAG, 29. MARS, 2020, Reposter

Våknet opp til snø i dag, vi har ikke hatt snø i hele vinter, men nå kom det. Timer etter regner det, så jeg henter frem bilder. Bilder som både gjør meg rørt og jeg kjenner ennå på den takknemligheten ennå som jeg gjorde både der og etter vi kom hjem. I dag når dagen er grå, samme er energien i kroppen, så velger jeg minne tilbake. Til min tur til USA.

Jeg glemmer aldri den den følelsen når vi endelig kom frem. Om jeg lukker øya kan jeg ennå hente frem følelsen fra forskjellige steder. Jeg hadde i grunn tenkt lage en ny blogg rute med forslag om steder å besøke om man tenkte på en Usa ferie, men i disse dager tenker jeg det får vente. Vi vet ikke ennå hverken hvordan reise muligheter er eller hvordan det vil være mulig . Det får vi først se når litt av Corona avtar. Jeg vil dele noen bilder som betyr mye for meg, jeg trenger bare se på dem , og jeg er tilbake. Når dager kan være litt tunge med en selv er det godt å hente frem. Du vet det har gjort innrykk på deg , når du ser en film eller musikk video og du får følelsen om at der har du vært, du kan kjenne den følelsen av lukt og varme.

Du vet når du kommer inn på butikken og finner frukt og grønnsaker stablet fint opp. Fristende og praktiske bokser med ferdig kutta frukt til å ta med seg. Fristelser klare med meloner og f´druer i farver og smaker jeg ikke siste fantes.

Vi reiste ned på bursdagen til min kjære. Vi ble hentet på flyplassen av hans mor og mannen hjerte varm velkomst. Etter mange år var han endelig på besøk der igjen, jeg kunne se gleden dems og ikke minst rørte det meg dypt. Det er ikke lett når man har cøliaki og skal til et ukjent sted, jeg forventer ikke at det skal bli tatt hensyn til eller husket på. Men jeg trengte ikke tenke på noe av det her. Inger hadde ordnet og handlet både det ene og det andre gf. Det rørte meg dypt. Jeg sa det flere ganger til Kjell. Jeg måtte ofte snu meg unna når hjerte fylte øyene med takknemlighet❤️. Jeg tar aldri noe for en selvfølge , at noen tenkte slikt på alle små ting , ja hva skal man si enn sannheten. Jeg var og er ennå dypt takknemlig for alt.

Vi kom på bursdagen til Kjell og vi feiret Murrays bursdag dager etter på. Tenk at jeg, ja meg liksom opplevde dette. Jeg vandret på stranden på half moon bay, jeg tråkket uti Stillehavet. Inger fikk fanget et bilde som for meg tar meg til bake til de tanker jeg sto der med, at tenk jeg er her. At jeg får oppleve dette.

Jeg sto der såg utover stillehavet, med et hjerte av følelser
#takknemmelig , tusen takk
#kjærlighet #hverdagskjærlighet

Vi kjørte mange mange mil, så ja en del av meg og hjerte mitt ligger langs highway 1. Borti den sand formen, rundt neste sving ut mot havet, langs sand former, og det røde landskap. Men ja som tidligere i blogg innlegget bristet jeg da jeg satte mine ben på Grand canyon. Mil etter mil drømmen om Monument Valley , Bluff, Navajo, ja god ikke rart jeg satt der i bilen såg ut vinduet og tårer rant. Jeg deler noen bilder under. Og være på biltur med Kjell, mil etter mil, slette etter slette, vel det er en opplevelse. Det var en på Filoli som ikke trodde vi hadde kjørt så mange mil og var ennå venner, haha. Det var mange timer i. bilen, men det man sitter igjen med av innrykk og minner av hva man har sett, hadde jeg aldri sett om vi ikke kjørte. Og jeg er nok mere takknemlig for at han som har sett disse steder før og vært der, selv mange år etter på valgte ta meg med å dele dette med meg. Takk❤️

My Amerian dream
GrandCanyon

Vil aldri glemme de følelser denne dagen, tusen takk❤️

Kjære Inger og Murray.

Tusen takk for deres gjestfrihet, deres varme og omtanke. Takk for de minner dere var med å gi og ordne for oss. Tusen takk for alle de små sekunder i minutter som jeg har gjemt i hjerte mitt. Takk for alt du ordnet❤️. Jeg hadde aldri forventet ei heller opplevd noe i dette jeg gjorde nå. Tusen takk ❤️

Takk for alle minner kjære fra denne turen og de minner vi sammen skapte. Takk til deg som titta innom 🤗. Ta vare på deg selv oh hverandre i disse stunder og dager💫

#usa2019 #minner #reise #usaferie2019 #myarmericandream #tankespinn #taknemelighet #nouwblogger #blogger #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

Dag 7 og de siste milene kjøres fra Bishop – Yosemite National Park – The Circle

Reposter

7 dagen langs veien var kommet. Vi våknet opp i Bishop til en nydelig dag, selv om ikke solen skinte så var det varmt og godt. Innom bensinstasjon og fylle opp litt drivstoff og få oss litt vann, før vi satte igang kjøringen .Denne dagen var det ikke mange timene som var på kjøreplanen. Vi var kommet til California igjen og nå var det sette turen til The Circle hjem til min kjæres mor.

I det vi kjører ut av Bishop åpner dette landskapet seg, mere frodig enn noe annet jeg hadde sett der vi har kjørt. Dette minnet om norsk natur. Kjører man i nord er ofte naturen vill og naken , og i starten så var dette det også. Men så kom det frodige landskapet frem. Skog , masse skog, fjell og små innsjøer. Jeg lo da jeg så fiske skilt, tenkte hvem fisker i 32 varmegrader? Men jo lenger opp vi kom, og landskapet endret seg forsto jeg jo fort at her må jo være drømme plassen for natur livet. Det var mange som var der, biler sto parkert rundt om for alle skulle til Yosemite National Park. Der var det lagt opp til » hiking » altså turstier, det var fiske vann og fjell de klatret i. Dette forsto jeg var det som måtte være drømme stedet for komme seg bort fra by livet. Det var de som både campet der og man kunne leie små hytter. Veien var svingete og det gikk høyere og høyere. Så ikke rar kameraet gikk varmt😉

La meg ta dere med på denne turen i bilde dryss.

Bildene: Landskapet fra vi starter fra Bishop

Tioga Pass er et fjellpass i Sierra Nevada-fjellene i California. State Route 120 går gjennom den og fungerer som det østlige inngangspunktet for Yosemite nasjonalpark, ved inngangs stasjonen Tioga Pass. Det er det høyeste motorveipasset i California og i Sierra Nevada.Her står han 3 031 m over havet, det var en sterk opplevelse stå titte ned. Suget i maven kom så jeg fant ut det var best sette meg inn i bilen igjen😉

👆🏼Lembert Dome er en bergartsformasjon av granittkuppel i Yosemite nasjonalpark i den amerikanske delstaten California. Kuppelen svever 800 meter over Tuolumne Meadows og Tuolumne River og kan vandres fra Tioga Road i hjertet av Tuolumne Meadows, 8 miles vest for Tioga Pass inngang til Yosemite nasjonalpark

Når man besøker Yosemite, bør alle besøkende forvente at svarte bjørner vil prøve fantastiske handlinger for å skaffe menneskelig mat. Hvis det er igjen mat i en bil, vil bjørner knuse bilvinduene, bøye bilrammer og sprette åpne bobilskaller. For å komme inn i en bagasjerom, vil de komme inn i passasjerområdet og klo gjennom baksetet. Så vi gikk ikke rundt 😉

Tioga Road (Highway 120) kjører i gjennom de tykke skogene fra Big Oak og Crane Flats, og stiger høyt inn i det robuste Sierra Nevada høye land. Skogbranner vises når man ser plutselig død i trærne. 

Om dere skulle kjøre denne ruten. Så ta dere tid og stoppe i Jamestown. Der er det et skritt tilbake i tid. Du vil se en blanding av bygninger fra forskjellige tidsepoker. Trebygninger som stammer fra avviklingen av Gold Rush. Steinbygninger med jernskodder fra omtrent samme tid designet for å motstå brannene som var vanlig på den tiden. Trebygninger i viktoriansk stil fra begynnelsen av 1900-tallet. Fra tidlig 1700 tallet er det preget av western stil. Gamle hus og barer er som hentet ut fra en western film. Vi stoppet ikke da jeg var kommet til at nå måtte vi bare kjøre ned å finne oss en Dennys og få i oss frokost/lunsj i ett. Blodsukkeret talte for seg selv.

Der fremme i Oakdale såg vi Dennys skilte nærme seg, hurra siste Denny måltidet ,med den beste omeletten ventet😂. Oakdale er en by i San Joaquin Valley og Stanislaus County, California. Det er en del av Modesto Metropolitan statistiske område. Oakdale går etter slagordet «Cowboy Capital of the World.»

Turen var ferdig, vi kom hjem til The Cirkle. Det er ikke til å unngå å si at at nesten 450 norske mil på 7 dager setter seg at du kjenner du er litt sliten. Men gud jeg ville aldri vært dette for uten. Mitt hjerte er fult av minner som jeg bare har drømt om. Vel hjemme og bilen parkert, gikk vi til bassenget og bare nøyt varmen og ja vi var trygge hjemme.

Jeg må bare si tusen takk kjærsten min for disse opplevelsene og minnene vi har skapt

Reisen er slutt, men flere innlegg kommer fra steder vi har besøkt og vært på.

Takk til deg som leser og gir en like, og takke or der som har vært med på turen🤗

#nouwblogger #usa2019 #roadtrip #Yosemite #kjærstetur #hverdagslivet #livet #glede #lykke #takknemelig #førstegangiusa #minner #bilder #reise #roadtripusa #blogger #kjærlighet #hverdagskjærlighet #skattekammeriminner #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

Death Valley- usa’s laveste, hotteste og tørreste nasjonalpark

ONSDAG, 25. SEPTEMBER, 2019, -Reposting

Dag 6 på veien fra Las Vegas – Death Valley – Bishop

Dagen ligger foran oss og ut på veien vi skal. Matpakken var smurt så vi starta på etappen fra Vegas til Bishop, vi skulle kjøre igjennom den berømte Death Valley. Når vi var kommet ut av byen oppdaget vi fort at her var det ikke mye å se enn ørken i starten. Fascinert av hvor forskjell det var rundt om satt jeg der og tok alt inn som jeg kunne. Den nye bilde vi hadd fått i utlån tok oss avsted. Som vi kjørte mil etter mil langs rette fine veier , ble det varmere og varmere i luften ute. I dag hadde vi ikke sp lang kjøre etappe i grunn, så det ville gå fint tenkte jeg.

I fare for å repetere meg selv for mange gangner, så må jeg bar si, jeg skulle ønske alle fikk se dette. Death Valley, vel vi stoppet ikke annet enn fylle opp bensin og kjøpe vann. Ettersom jeg ennå hadde det i kroppen fra da dekket på mustangen laga dette styret fir oss, sa jeg bare når jeg såg veien vi skulle kjøre ; Gud no må bare den bilen ta oss trygt frem. Alt jeg så var endeløs ørken og en vei som bare strekete seg fremover å fremover.

Litt om Death Valley som er en nasjonalpark og en overveiende ufruktbar nasjonalpark som ligger i det tørre Great Basin, øst for fjellkjeden Sierra Nevada i USA. Sterkt utseende og hjemsøkende i navn, Death Valley er en veldig levende ørken som ligger mellom høye, snødekte fjell. Navnet gjør ikke rettferdighet mot livets liv i Death Valley – mysteriene i livet som opprettholdes i dette tørre og isolerte landskapet fanger oppmerksomheten til eventyrere.

Amerikas laveste, hotteste og tørreste nasjonalpark, eventyrlige besøkende gleder seg over Death Valley for sine mange ytterpunkter og mysterier, som seil-steinene.

Death Valley National Park, fra den magiske utbruddet av villblomster som blomstrer om våren til lokket av spøkelsesbyer, historiske gruvedrift, dyreliv og rå naturlig skjønnhet, tilbyr Death Valley National Park noe for enhver smak. Death Valley National Park, som ble kalt et nasjonalt monument i februar 1933, skylder mye av sin tidlige utvikling til Civilian Conservation Corps, eller CCC. Fra 1933 til 1942 forbedret tolv CCC-selskaper området ved å lage stier, bygninger og leirer. De introduserte også telefon- og vanntjeneste til noen områder av dalen. Mye av det de bygde eksisterer fremdeles og brukes i Death Valley nasjonalpark i dag. Ikke bare rik på skjønnhet og pionerhistorie, Death Valley var kjent som et velstående gruvemekka i mange tiår. Dalen ble utvunnet mye for gull, sølv, kobber, wolfram, bly, sink, antimon og boraks. Den siste gruvedriften, Billie Mine, som ligger langs Dante’s View-veien, opphørte i 2005.

Noen bilde dryss fra veien til Death Valley og videre derfra 🙂

Jeg satt bare tenkte ikke la bilen stoppe her!! Da hadde vi slitet ja. Vi får på fyll av vann og starter videre på veien som vi tror snart stopper litt men det er var en ny bakke topp og en ny slette med mil etter mil.

Det var 44 grader i Death Valley når vi kjørte der. Der sto det til og med skilt, slå av AC når man kjører enkelte plasser, for å unge overopphetningVi kom oss igjennom. Fikk kjøpe oss noe vann sør vi kjørte mot et sted .Independence,CA er et lite tettsted som i sin tid begynte som en amerikansk hærleir (to mil nord for den nåværende byen) opprettet av oberst George Evans 4. juli 1862. Oberst Evans etablerte leiren etter ønske fra lokale nybyggere som fryktet indiske fiendtligheter. Leiren ble snart stengt, men ble gjenopprettet som Fort uavhengighet da fiendtlighetene gjenoppsto i 1865. Fortet ble til slutt forlatt i 1877, og det er for øyeblikket et reservasjon for indianere. Vi kjørte videre til Bishop der vil hadde siste overnatting på denne fantastiske road -trippen.
Vel installert på Motel 8 som kartet sa skulle ligge i sentrum, noe det ikke gjorde. Fant vi en Dennys og tok middagen der. Men om du noen gang skal til Bishop, vent til dere er der, der ligger hotell og Motel langs hele hoved gaten, og det er slik gammel westernstil. Vi bodde litt for langt uten for til å orke vandre inn mot sentrum, men det hadde vært så koselig. Gamle puber og spise steder som de har vært fra gammelt av. Virkelig vært å besøke😊 Bilde dryss

Kvelds himmelen lagde dramatikk i skyene for oss denne kvelden. For å si det slik en slik tur kjennes at man har vært med på. Men man bare suger til sg det man får som en gave i dagen å oppleve. Siden det ikke ble noen rusle tur å få westernføelslen koste vi oss allikavel på rommet😊

Takk for du titta innom.

#nouwblogger #blogger #usa2019 #roadtripusa #roadtrip #lasvegas #kjærstetur #takknemelig #glede #grateful #hverdagslivet #minner #føstegangiusa #kjærlighet #lykke #tanker #minnerihjerte #hverdagskjærlighet #opplevelser #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

What happend in Vegas stays in Vegas.. sooo

TIRSDAG, 24. SEPTEMBER, 2019, Repost

Dag 5 var kommet, og vi startet morgen tidlig etter en dårlig natt med søvn og uro inni oss for hva ville skje denne dagen. Ville vi få hjelp med bilen nå som det var en ny start på dagen? Vi hadde sittet oppe til nesten 1 om natten i påvente at bilen skulle bli hentet for vi så skulle få ny leie bil, men vi begynte forstå at atter var det bare lovnad om nettopp det. De la til og med på telefon da vi ringte tilbake for å spørre hvor lenge de mente vi skulle vente. Hun vi snakket med koblet oss til AAA og der fikk vi vite han hadde sagt for mange timer siden de ikke kom til å kjøre ut på kvelden. Han ble sjokkert også.

Morgen startet med ny telefon runde og vi ble lovet hjelp innen en time, ettersom vi i løpe av kvelden før hadde fått vite at de ikke ringte tilbake på internasjonale nr, så sa vi bare det er ikke vits i å spørre etter nr vårt for dere ringer ikke tilbake. Jeg postet på Messenger siden til selskapet om saken, jeg tenkte her når de oss så ingen unnskylding kan komme. Var greit så lenge vei hadde wifi på motellet. Jeg vandret frem og tilbake på rommet, og såg plutselig en bergings bil ute, jeg ble glad, løp ut. Jeg spurte om han skulle hente Mustangen, men nei han skulle hente en svart Jeep. Jeg såg meg rundt joda der sto en svart Jeep, jeg spør om han vet om det e flere bergingsbiler som skal til adressen vi var på , men nei det viste han ikke. Han spør hvorfor så jeg forklarer alt. K kommer ut og jeg forklarer han er vist ikke kommet for oss, men at han skulle sjekke det. Vi snakker om i værste fall kjøre til Flagstaff med reservehjulet og nødlys ettersom det var nærmeste sted. I det han sjekker han dekk nr 2 bak etter en følelse han fikk. Han ble blek i ansiktet da han ser på meg å sier; Vi kan ikke kjøre noen meter med denne bilen, dette dekket er også blankt slipt.. Melvin ser dette dekket også og sier ; «Omg they’re sent you off in a killing machine»

Etter over en time kommer svaret: jo det var oss Melvin skulle hente, men han hadde reg nr til mustangen , men det sto det skulle være en svart jeep. Og atter hadde selskapet laga en røre av et rot. Han sier jeg står og prater med dem, så enden på den lange versjon her ble at Melvin tok bilen og oss med til Flagstaff , hvor det vente bytte av bil før vi kunne starte på dagens etappe.

Bilde dryss

Etter en time for å ordne med den nye bilen satte vi og fått i oss litt mat, kjørte vi rett mot Las Vegas. Det var vel den «kjedeligste» strekningen å kjøre, ikke så mye å se på, men sant skal sies dagen før satte sterkt i meg ennå, og jeg var nok mere nervøs i en ny bil fra dem, selv om denne hadde kommet rett fra verksted og faktisk hadde fått nye dekk. Vi har hatt kontakt med en hyggelig person i dette selskapet og det var hun vi møtte i Flagstaff. Etter en liten sving nedom Safeways i Henderson for å kjøpe inn litt mat og vann flasker igjen kjørte vi inn til Las Vegas. Og igjen 4-6 felts vei før man skulle ta av hit eller dit i rett kjøre bane.

Denne morgen hadde vi funnet oss en suite til under 1000 kr på LUXURY LAS VEGAS SUITES på The Signature at MGM Grand. Dette var rimeligere en det som var hente ut fra en film fra første motellet vi overnattet på i LA. Her var det også som på på film😉. Her parkerte de bilen for deg, og kom opp med den når du trengte den. Velkommen til Vegas, noen bilder

What happens in vegas stays in vegas..Såååå

Jeg har laget mat i Vegas😂😉. Vi bestemte oss for å lage oss noe mat på rommet før vi kom til Vegas, dette for å stresse ut i 42 varmegrader å finne en Resturant frista grunn ikke og det å søke opp steder med gf mat. Har laget mat flere steder så hvorfor ikke i luksus suiten😀. Vi koste oss med å spise inne der, før vi alikavel i natten vandret ut når gradestokken hadde krypet ned til 38 grader. Men ja jeg har kost meg i varmen og det har kjentes på kroppen, men dette var før varmt å vandre rundt i. Så jeg kan jo liksom skryte av at ; I’ve been cooking in Vegas🤪

Bilde dryss fra hotellet og rundt om måtte vi ta, ja og noen tulle bilder

Ettersom vi ankom en dag senere enn planlagt ble det en natt her før vi skulle begynne på returen vår. Sant må sies jeg satt i Williams og sa vi skulle returnere til Menlo Park , at vi skulle drite i Vegas, men takk kjære for du ikke ga deg på det😍. Takk for du viste meg denne byen også selv om det ikke ble noe casino på oss.

Takk for du leste😊

#nouwblogger #blogger #usa2019 #roadtripusa #roadtrip #lasvegas #kjærstetur #takknemelig #glede #grateful #hverdagslivet #minner #føstegangiusa #kjærlighet #lykke #tanker #minnerihjerte #hverdagskjærlighet #opplevelser #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

Vi hadde englevakt- del2

SØNDAG, 22. SEPTEMBER, 2019, -Reposting

Vi ankom majestetiske Grand Canyon. Et sted jeg har sett mange mange tusen bilder fra. En drøm jeg tror mange bærer på om en dag få se selv. Vi parkerte bilen og begynte vandre ut mot utsikt stedet. Jeg hadde kameraet i ene hånden og holdt min kjære hardt i den andre. Kjente bena var som spagetti der vi gikk fremover, kjente hjerte slå fortere og fortere, og det nettopp for dette praktfulle som åpnet seg av en utsikt fremover. Ærefrykt for at jeg , nettopp jeg fikk se dette selv. Jeg skulle løfte kameraet å ta bilder, men måtte vente da jeg skalv så at de bildene hadde bare blitt blanke tror jeg. Jeg kjente en eksplosjon av takknemlighet som jeg så ofte har nemt i disse reise innlegga mine nå fra turen. Jeg vet jeg takket, og jeg vet jeg sto der såg utover etter jeg både hadde gjenvunnet balansen og skjelvinga hadde gitt seg mens tårer rant og hvisket inni meg Tusen takk kjæreste for hva vi sammen ser.

Jeg vandret i en lykkerus med mannen jeg elsker på et sted som var så kraftfullt for meg iallfall å besøke. Jeg kan lukke øynene og se tilbake. Jeg ser for meg ekornet som løp over stien, jeg ser den store kråken som tigget mat, jeg ser mennesker som suger til seg det samme som jeg ser. Jeg sa gud det er så mange jeg skulle ønske hadde kunne fått sett dette med egen øyne.

Bilde dryss

Vi stoppet på et vista point og skulle se fra en annen vinkel og noen bilder til. Like spektakulært var det å se, pluss litt mere lærdom om stedet. Måtte jo få noen bilder av oss i Mustangen som vi hadde leid for turen også tenkte vi.. For det viste seg der jeg hadde tenkt ta bilder av cowboyen i bilen ned mot kvelds lysa i Las Vegas , skulle skjebne vise oss det annerledes.

Lite visste vi at disse kunne vært de siste bildene vi tok på turen vår. Fra lykkerus til fortvilelse , vi hadde englevakt.. Vi kjørte ned fra Grand Canyon , Lynyrd Skynyrd spilte i bilen, vi var kommet på highway 64 da noe som hørtes ut som et børse skudd inntraff …

Det var ingen skudd.. Takke være vi ikke hadde stor fart på denne strekningen og sant skal sies, takke være K er den sjåføren som han er , klarte han rette opp bilen, og det ble bom stopp på veiskuldra. At vi var på en strekning i seg selv og ikke i en sving er jeg takknemlig for. Der midt uti ørken som bildene ovenfor viser i 39 varme grader, in middle of nowhere on highway 64 oppdaget vi dette..

Høyre bak dekk eksploderte.. Dekket var slitt ned til stålkanten. Vi fant et midlertidlig reservehjul som man kan kjøre opp til nesten 65 km/t i, baki som som vi måtte få på, så vi fikk bilen ut av fare sonen vi sto i der de andre bilene suste forbi oss i 120 km/t og mere til. Det var ikke lett når hjulvinnen ikke passet de hjulmuttere som var på bilen. Vi fikk bilen ut på en liten utkjørsel, og startet ringe selskapet vi leide bilen ifra. Det var et møte med en service jeg ikke unner noen å oppleve. Selskapet kommer jeg tilbake til, i et annet innlegg..

Jeg satt mere eller mindre på vent og delvis svarte på samme spørsmål om hva mitt nr var, om vi var trygge, hvor vi sto? Jeg mista nok litt fornuft når angsten og fortvilelsen slo inn for fult. Jeg ble lovet til slutt de skulle sende noen som skulle komme hjelpe oss med dekket. Vi ventet…å ventet. Det denne førstegangen sagt at innen en time , men ingen hjelp kom så vi hadde ingen annen valg enn ringe 911, og få hjelp av Highway Partrol Division, Jeffrey .

Vi fikk snarlig vite at det ville ikke komme noen å hjelpe oss, etter Jeffrey hadde snakket med selskapet jeg atter hadde ringt opp til. Jeg eksploderte og lite fornuft var det i mine nordnorske gloser som inntraff, men med panikk angst og redd for at noe skulle skjedd K vel slik var det bare. Med hjelpen for verktøy til å skifte dekket kjørt vi i knappe 60 km/t ned til Williams om route66. Han sa til K at når dere har kommet dere til Williams går dere ut å spiser en go middag tar dere en øl eller et glass vin, og slapper av. Ingen ting blir gjort før i morgen uansett nå.Så etter vi hadde tatt inn på Motel6 for kvelden, atter brukt timer på telefon til å prøve få dette selskapet forstå vi trengte deres hjelp gjorde vi det. Mat måtte vi ha, uansett. Vi besøkte Cruisen on Route 66, hvor det var dukket for amerikansk stemning med trubadur og bbq lukt. Takknemlig var jeg

Da vi venter på svar fra selskapet på en svarfrist de har fått, vil jeg ikke dele navn eller hvordan saken ble løst frø vi ser om de svarer oss.

Takke for du leste..

#nouwblogger #takknemlighet#takknemmlig #livet #hverdagslivet#usa2019 #kjærstetur #glede#roadtripusa #bilder #realstory #englevakt #tankeromlivet #aimaanderbloggwordpress #aimaanderblogg #wordpressaimaander

%d bloggere liker dette: